Tekstsupplement

Disse maleriene grupperer seg under en hovedserie jeg kaller "Refleks".
Jeg jobber med en interesse for å kombinere antatte motsetningsforhold.
Dette er en tendens jeg har hatt helt siden studietiden på akademiet.

Bakgrunnen for disse maleriene er nok mer studier av "den menneskelig natur" enn "den menneskelig kultur".

Respons - empiri - respons - empiri.
Jeg er opptatt av forbindelsen mellom "det virkelige" og "det opplevde". Jeg er opptatt av at det er forbindelse mellom disse to områdene; at "det virkelige" ikke løsrives fra "det opplevde" og at "det opplevde" ikke mister røttene til "det virkelige".
Det er jo i dette mellomsjiktet jeg mener at vi mennesker oppfattelsesmessig beveger oss.

Rent metodemessig begynner jeg studier av "det virkelige" utenfor meg selv, noe jeg definerer som informasjon. Disse studiene av informasjonene tar jeg gjennom en rekke prosesser. I disse prosessene skjer det en økende grad av "intimisering" (subjektiv respons) av den eksterne informasjonen. Jeg begynner altså med noe som har absolutt preg av å være objektivt (noe som kan oppfattes med det menneskelige øyet, noe som har empiri) og behandler det subjektivt på en mest mulig objektiv måte. (Det blir da en mest mulig objektiv behandling av mine subjektive responser til informasjonen.)

Dette er noe jeg betegner som transport (flytting av informasjon fra ett sted og materie over til et annet sted og materie). Denne transportetappen er selve arbeidsprosessen i måten jeg jobber på.
Jeg begynner altså "der ute", kjører det gjennom helt optisk-logiske transportetapper (tranformasjoner), helt opp mot hyperrealisme i form, for så å ende med en karakter som bærer sterke trekk av abstrakt uttrykk. Sånn sett er disse arbeidene både hyperrealistiske og abstrakte samtidig.

Jeg har lagt merke til at jeg jobbemessig og rekkefølgemessig gjerne begynner med elementer som griper tak på sanseapparat-nivå. Deretter lar jeg det emosjonelle berøre og behandle det før jeg slipper til den videre bearbeidelsen fra den intellektuelle refleksjonen.
Denne rekkefølgen er noe jeg etterstreber som tilgjengelig i arbeidene.

Virkemiddelmessig sett prøver jeg også å kombinere motsetninger. Jeg jobber utførelsesmessig veldig likt slik klassiske kunstnere bygget opp bildeflaten (fargebyggingsmetodene) samtidig som jeg bevarer digitale trekk i det endelige resultatet.
Jeg benytter sprøytemaling som påføringsmetode og i og med at jeg stort sett kun bruker rene prosessfarger er det en form for "hyperpointilisme" (fargene oppstår optisk ved at grønn blir til ved en optisk sammensmeltning av gule og blå prikker).
Ved å benytte "sprøytepensel" oppstår det, i tillegg til referenser til klassisk maleri, assosiative potensialer bl.a. til fotovirkemiddelet og til "street-art"-området.

De fleste arbeidene har tre lag med informasjon/verdier:
Det første laget er en oppsparklet plate (for å legge til en serendipitetsfaktor som jeg liker).
Det andre laget består av tildels utviskete former av virkelighet.
Det tredje laget er en grid som spiller opp mot det tilfeldige i underlaget og det myke i malingslaget og som da tilfører noe rigid og strengt.
Grid har også referenser både til moderne teknologi og til tidligere tiders kunstproduksjon.

Jeg jobber med moduler i formatene. Disse modulene kan benyttes enkeltvis motivmessig eller bygges sammen og ombygges til store formater.

(Det oppstår et morsomt og tilsynelatende logisk paradoks i karakteren av formene brukt i disse maleriene;
Formene har sterke likhetstrekk til bilder som oppstår for øyet når en faktisk lukker øyelokkene.)

På Galleri Kronstad Hovedgård viser jeg utdrag fra tre serier:
- landskaps-serien som er enkeltmalerier og som har elementer i seg som kan minne om landskapselementer
- "INS"-serien som er malerier i formater som gjerne er sammensatt av flere moduler
- "T"-serien i enkeltstående moduler som går mer over mot tegning.

Denne utstillingen er første separatutstilling siden 1996 pga. mitt engasjement til Kunstskolen i Bergen. Jeg har ikke jobbet med rent maleri siden 1987.

Erik Joung.